Terroranslaget mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011 synliggjorde på sitt mest bestialske hva ekstreme holdninger på høyresiden kan føre til. 77 mennesker ble drept av bilbomben foran høyblokka og terroristens henrettelse av ungdommer på sommerleir, og et stort antall ble (tildels svært hardt) såret og/eller traumatiserte. Ifølge gjerningsmannen for å vekke offentligheten og forebygge den uvegerlig kommende borgerkrigen i Europa som følge av muslimenes inntog i og kamp mot vesten og vestlige verdier. Tankegods som går inn i et nett av konspirasjonsteorier i Europa med frykten for Eurabia (hvordan araberne/islam snikende overtar Europa) som et kjernepunkt. Myndighetene holdes ansvarlige enten for unnlatelsessynder - å ikke se faren ved innvandringen og multikulturalismen, eller for aktivt å bidra til Europas fall.

Norges svar på terroren var taler om mer kjærlighet, mer åpenhet og mer demokrati, rosetog og musikk: En lang rekke av våre kjente sangskatter fikk ny betydning i lys av angrepet 22. juli. Mange av disse ble samlet på minne-cd'en "Mitt lille land", og inntektene fra salget ble fordelt mellom AUF for å gjenreise Utøya, Amnesty Norge for å spre kunnskap om menneskerettighetene og Norsk Folkehjelp for å bekjempe rasisme og diskriminering.

Norsk Folkehjelp lanserte på FNs internasjonale dag mot rasisme og diskriminering i 2013 nettstedet Fordommer.no som ett av flere virkemidler i kampen mot diskriminering, rasisme og ekstremisme. Nettsiden er en faktabasert myteknuserside, og skal bidra til å gjøre det offentlige ordskiftet på rasisme- og diskrimineringsfeltet opplyst.

I kjølvannet av terroren ble høyreekstreme miljøer og nettdebatter synlige for en større offentlighet enn tidligere. De ekstreme holdningene og de til dels svært dårlig funderte argumentene for å underbygge tankene ble tilgjengelige for "folk flest". Samtidig fant og finner en del av argumentasjonen gjenklang i deler av befolkningen: Delvis fordi argumentasjonen ofte er bygget logisk opp, og delvis fordi den bygger på myter og holdninger som allerede finnes i et bredere lag av befolkningen.

Det store problemet med argumentasjonen er imidlertid at den er bygget opp rundt påstander det ikke er empirisk eller forskningsmessig dekning for, og med henvisninger til hverandre innen miljøet og hverandres skriverier som kilder eller "fakta-grunnlag" for argumentasjonen. Der det er brukt empiri, historie eller en form for forskning, er argumentene oftest tatt ut av kontekst, forstørret og/eller satt sammen til en historie som på ingen måte speiler virkeligheten. 

Temaer som "innvandringen", «integreringen», "asylsøkere", "muslimene" osv er populære temaer i alt fra dagligdagse situasjoner som familieselskaper og lunsjen på arbeidsplassen, til diskusjoner i aviser, på blogger og på andre sosiale medier. Debatten som føres er ofte preget av mangel på god faktakunnskap og gode motargumenter for å imøtegå argumentasjonen. Når myter og ren faktaforfalskning setter premissene for diskusjonen settes det store krav til motdebattanter om både bredde- og dybdekunnskap innen en lang rekke felt de færreste har slik inngående innsikt i. En uopplyst debatt fører til videreføring og forverring av rasistiske holdninger, til negative konsekvenser for dagligliv og livskvalitet for de som er utsatt for rasisme og diskriminering, og i verste fall til ekstreme handlinger.

Norsk Folkehjelp ble stiftet et år før planlagt i 1939 for å kunne delta i kampen mot fascismen i Sør- og Øst-Europa, og vi vil igjen ta del i en lignende kamp; denne gangen primært via internett og sosiale medier, men også forebyggende via våre programmer og metoder som Rasismefri Sone, Menneskebibliotek og vårt holdningsskapende kurs MOD-Mangfold og dialog.

Norge som nasjon har krysset en grense etter terroren 22. juli 2011. Vi står i fare for å få et tøffere samfunn. Vi har alle et ansvar for å motvirke en slik tendens, og ledende politikere har et spesielt ansvar for å legge tilrette for et offentlig ordskifte som ivaretar hele befolkningen.